din personlige afrika korenspondent

For alt det andre.

Moderators: M!ke, mare

Post Reply
lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 25 Feb 2009 10:55

aerede forsamling!

Hyggelig at dere setter pris paa disse skribleriene fra afrikens lend :)
Takk for feedback, kan utdype naermer senere hva ting som kardemomme by
gone wrong betyr (shady kardemomme by hvor den muslimske halvmaanen
har tatt over taarnet til tobias som ligger og ruller seg i sin egen avfoering
paa gata mens han skriker etter penger til khat) etc ;)

Jeg er redd det kanskje ikke blir like givende lesning naa fremover,
siden tingernes tilstand her i Kenya er betraktelig mye bedre enn i Etiopia.
Med andre ord saa hadde frankern rett. (thanx god)
For tiden stapper vi i oss pizza, is, frappeer og alt annet deilig vestlig mat
her i Nairobi, Oestafrikas svar paa Bangkok, mens rundt 2 millioner Kenyanere
paa landsbygda er i ferd med aa sulte ihjel. Til og med har magen det bra
igjen, (fakitsk litt for bra for aa si det saann) endelig medisin som funker.

{og siden du absolutt vil vite det saa har det
i ettertid vist seg at jeg i nord-etiopia paadro meg gehardia som er en herrlig
liten parsitt som smitter gjennom dyreavfoering (ikke spoerr) for aa saa glede
hosten med sprutdiarrehellevette, random spying og ikke minst, ekstremt
hesselige oppstoet bestaaende av raatten bettent luft som fyller munnen og
omgivlesne med duften av roetne egg/avfoering. :P }

Vi har vaert her en liten uke naa,
og til tross for litt hassel til aa begynne med, har vi det naa som en droem.
ok here goes, hasselet dere venter paa ;)


Addis-Nairobi

Som ventet ble dette en 5 dagers tur som bydde paa litt av hvert og som vanlig
var virkeligheten enn annen enn hva vi fikk hoere fra de lokale paa forhaand.
Som vanlig var det bare a moete opp paa bussstajsonen 0400 for aa saa staa der
i eksos og masehelvette til bussen begynte aa kjoere i 0600tiden.
Etter en liten halvtime havaarerte riden vaar og vi ble staaende like utenfor
byen i et par timer mens en stakkars mekanikker reparerte problemet samtidig
som highwaypatrol-snuten maatte sepparere passajerene fra mannskapet da det
selvsagt var duket for vill krangling. Dermed var det best aa komme seg inn i
bussen igjen slik at de lokale fikk krangle i fred mens sola steg opp over
drabantbyen vi befant oss i. Ting ble fikset til slutt og etter den obligatoriske
utdrtitingen av oss blekansikter forran en busslass med flirenede mennesker, var
alt klart til aa fortsette. Til tross for intens grisesjoering tok det en liten
10timers foer vi var framme. Turen var ikke saa vaerst siden det var asfalt og
hoydepunktet var uten tvil familien i baksetet som fikk laane ipod med splitter
slik at de fikk hoere schnavvel inni oeran 3 mens det stadig mer frodige landskapet
suste forbi. Da disse gikk av til slutt snudde gamlemor seg og sa `jaevli fet mix
ass kis` , foer de forsvant inn i et relativt primitivt jordhus.

En liten dag senere naadde vi grensa til Kenya og etter relativt lite hassel var
visum og byrakrati fikset og vi var dermed i et nytt fremmed land og glade for det.
Vi fikk oss et heslig lite rom ved en muslimsk moskee og etter potet og ris til
middag, samt en dusj beestaaende av grumsete broenn-vann i ei boette, var vi klare
for aa komme os vidre neste dag. Dette skulle imidertidg vise seg aa vaere temmelig
hassel-befengt og et stykke utpaa dagen, etter aa ha gaatt inn og ut av various
kjoeretoeyer, var det bare gaa tilbake til motellet for mere potet og ris, slik at
vi kunne forsoeke paa nytt neste dag. Paa motellet var stemmingen hoey og de fleste
der var svaert int. i aa snakke sjit med oss. flaks for meg saa var de fleste enige
i at 911 var en inside job, (muslimer vett) saa det ble da en hyggelig aften.

Neste morgen var jeg oppe i 05tiden grunnet rykter om en bil som skulle til Nairobi
og som kunne naa byen paa 15 timer, plenty comfort etc. 5-6timer senere etter et
lite sammenbrudd under den steikende oerkensolen fikk vi oss en ride med ei lastebil
som skulle kjoere oss rett til et fresht hotell i nairobi og dette skulle ta max 24t.
Dermed sneglet vi oss av gaarde i 30kmt i den roede oerkensanda mens allskens merkelige
dyr og fugler regjerte buskelandskapet rundt oss. Det gikk fort en hel dag, ble moerkt
og vi stoppet for en liten matbit i et lite jordhus langt ute i nowhere. I loepet av
dagen hadde vi passert en rekke politi chekpoints og merkelig nok ble folkene i
jorhuset like overasket som polisen av aa finne oss der ute. Paa det tidspunktet kjente
det ut som om at rompa mi hadde deltat i et tyskt sadogestapo rituale, saa jeg bestemte
meg for aa klatre opp paa laste planet for aa strekke meg ut og tilbringe natten under
stjernene sammen med de som allerede satt der oppe.

DODGY STUFF

Det skulle ikke ta lange tiden foer jeg fikk vite at noe var i gjaere. Mannskapet ombord
denne lastebilen viste seg nemlig aa vaere menneskesmuglere, saa oppe paa planet satt det
to Etiopiske flyktniger som hadde betalt 200us vaer for aa bli smuglet gjennom de mange
politikontrollene ned til Nairobi. Det var da jeg skjoente hvorfor sjaafoeren tutet hver
gang vi naermet oss en kontroll, da dette var signalet for aa gjemme bort flyktnigene.
Disse ble da staesjet ned i et hemmelig rom under boennesekkene, ofte just in the nick of
time foer bilen stoppet og politet kom ombord med lommelyktene sine. Tydeligvis hadde kari
og jeg bevisst blitt plassert ombord denne bilen slik at vi skulle ta all oppmerksomheten
under de omlag 15 kontrollene. For min del var det litt skummlet, siden den som tier
samtykker, men vi ville jo ikke miste riden vaar heller siden vi befant oss saa langt ute
i oedemarka som man kunne komme. Saa det var bare aa vaere kompis, fortelle historier fra
Norge og sette paa hip-hop til mannskapet for aa faa tiden til aa gaa.

Jeg hadde ikke engang merket at vi hadde stoppet foer jeg braatt vaaknet av masse styr og
prating rundt meg. Solen var akkurat i ferd med aa staa opp og jeg foelte meg klam og heslig
der jeg laa blandt flyktniger og andre reisende paa et lite berg av boennesekker. Jeg karret
meg ut av soveposen og stirret rett inn i oeynene paa en diger stork som satt i treet ved
siden av. omgz, den var stor var det eneste jeg rakk aa tenke foer bilen startet og vi
rullet ut av denne knoettlille landsbygda vi befant oss i. Det ble fort klart for en liten
stopp slik at flyktnigene kunne strekke paa bena og den lille hulen deres kunne forbedres.
Kari drev daa aa vaaknet inne i foerehuset og like etter kunne jeg hoere de gledlige ordene:
`seee, girraff!!` og ganske riktig, et par hundre meter `nerri gata` sto det en giraff og
spiste frokost. Selvsagt var jeg kjapp til aa zoome inn paa dette fascinerende dyret og da
aapenbarte det seg et par struts i bakgrunnen ogsaa. Vaar foerste safari var offisielt i gang
og de neste timene ble vi vitner til et yrende dyreliv, dvs giraffer, antiloper an mass,
dik-diker, jackaler, vortesvin og som toppen av kransekaka, en 10sek sighting av den ekstremt
sjeldene afrikanske villhunden! Nar vi saa den trodde vi det var en rev, men i ettertid har
vi sett i den store dyreboka at dette uten tvivel var en villhund som var notert som xtremly
rare and seldom seen. Sikkert litt som aa se en jerv hjemme i Norge.

Enda en dag ble til natt, politikontrollene stadig strengere, men fortsatt var Nairobi langt
unna. Foerst neste morgen, faktisk i bitende kulde begynte vi aa naerme oss og rundt 08ish
ble vi regelrett kastet av lastebilen ved et boenneraffineri 4-5mil utenfor Nairobi. Da hadde
vi tilbragt 45timer som menneskesmuglere gjennom ekstremt ugjestfrie landskap, skitten og fael.
Som tur var, gikk det greit aa komme seg om bord en shuttelbuss til byen og den hyggelige
herremannen ved siden av viste oss vegen til et 50us hotell klin i sentrum. Dermed kunne vi
freshe oss opp paa det fineste (og dyreste) hotellet saa langt og de neste tre dagene gikk med
til pizza, is, kino og ja, fresje ting man liker aa gjoere hjemme :)

epilogue:

i ettertid har vi faatt vite at siden vi passerte den muslimske byen Garissa paa vegen, saa
hadde vi uvitende tatt den beryktede somali-ruta, ei farlig rute som regjeres av extremister,
millitanter og regjeringssoldater i det betente grense omraadet mellom Kenya og Sonmalia.
Det var derfor polisen ble saapass overrasket over oss hver gang, dette fordi reiseguidene ikke
en gang dekker dette omraadet grunnet den store sjangsen for kidnapping og terror.
Noen ganger er det bedre aa ikke vite.

SAFARI!

Vi hadde enda et aerend i Nairobi og det var en tredagers, ikke paa fylla, men paa safari.
550us og 4-5timer senere naadde vi Masai-Mara, angivelig en av Afrikas beste wildlifeparker.
Ganske riktig, saa tok det fullstendig av der inne den foerste ettermiddagen, der var saa mange
dyr at det var helt unreal. disse dyrene vil bli aa se i overdrevet fargede omgivelser paa
en beatfoundation-event near you naar hoesten begynner aa naerme seg ;) Selvsagt klarte vi aa
komme oss i samme bilen som en lettere autistisk, ekstremt negativ og bedrevitende ungarier
og hadde det ikke vaert for denne mannens evigvarenede klaging saa ville safarien faatt en sekser
av meg. Vi saa nemlig nesten the great 5, dvs vi saa ikke leoparden, men til gjengjeld fikk
vi encountre gepard med unger paa 2-3meters avstand, samt 2 andre sjeldne kattedyr, carcal og
ceral, black rhino som jeg fikk kjempegode opptak av og selvfoelgelig loever, zebras an mass osv.
I det hele tatt saa var sfarien naa av det kuleste jeg har opplevd, til tross for mange turister,
astronomiske utgifter og en slitsom ungarier ;)

NEXT UP:

Vi kom slitne hjem fra safarien i gaarkveld og naa sitter vi bare og venter paa at toget skal gaa.
Dette skal ta oss ned til Mombasa hvor vi skal finne oss en minibuss opp til Malindi Marine park
hvor hvalhai sessongen akkurat har startet og gjett hvem som gleder seg som en unge til dette!!
Enda en absolutt hoeydare er like rundt hjoernet, hvalhai eller ikke, vi skal uansett tilbringe
den neste mnden paa deilige hvite strender i det indiske hav, regner med at dette blir ufattelig
mye bedre enn sjitrenna i Etiopia og a4 i Ttrondheim city paa en gang ;)

Dermed er jeg redd at skadefryden vil faa lite naering framover, siden dette landet virker til aa
vaere bebod av folk som ikke roper `YOU, YOU` `GIVE ME MONEY` `WHAZ JUR NEIM` aggresivt,
over alt hvor vi gaar, samt at dassene er rene (!) og loppene mindre (men ikke helt) blodhungrie.
Men fortvil ikke, vi skal jo innom Malawi, Zambia og Namibia og som sikkert er ganske fucked :P

hadetbra for now, hilsn ressurected coupple! :mrgreen: :mrgreen:

DjFrank-e
Bf DJ
Posts: 1028
Joined: 29 Jan 2005 03:04
Location: Oslo

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by DjFrank-e » 25 Feb 2009 13:30

åhh fytti grisen som jeg koser meg med å lese dette!! Høydepunktene kommer på rekke og rad og skildringene dine er out of this world! Og ja, det ble bedre, I knew it ;) Enorm stor respekt til deg og din bedre halvdel som legger ut på en slik sinnssvak vandring ut i det ukjente. Dette er jo så langt unna vår kultur som man kan komme og det oser det respect av! :mrgreen:

KOs dere masse på ferden videre!! Once in a lifetime experience!
Her burde det stått noe kult.

mare
CEO
Posts: 1476
Joined: 20 Jan 2005 19:49
Contact:

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by mare » 28 Feb 2009 14:56

Herregud, drøy tur det der, hehe...

NÃ¥r er beregnet hjemkomst? Det ser nemlig ut som om vi kunne trengt dine visuelle ferdigheter sent i april... ;)

Linn-Kristin
Posts: 69
Joined: 14 Jun 2008 16:25
Location: Trondheim

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by Linn-Kristin » 04 Mar 2009 17:57

hærregud ... håpe nu dokker kommer helskinna hjem igjen:) e jo helt villt d dær
-LinnKi-

Linn-Kristin
Posts: 69
Joined: 14 Jun 2008 16:25
Location: Trondheim

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by Linn-Kristin » 04 Mar 2009 18:00

e vel i juni dæm kommer tilbake Mare..:( så vi mister nok hans ferdigheter dær:( .. men vi skal vel klare å fikse og trikse det til uten han ekspertise for denne gang:)
-LinnKi-

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 13 Mar 2009 13:56

yesyes godtfolk,da har vi slaeget oss nedover den kenyanske kyst og
befinner oss for tiden i den lille slacker-byen tanga, 5 mil inn i tanzania.
Her er det pent lite som skjer og varmen handikapper oss ytterligere.
For vaar del er dette bare en transitt, da vi maa vente et par dager paa
aa faa plass paa et knoett lite fly som skal fly oss ut til Pemba, hvor
turkis hav, hvite strender og forhaapentligvis bra snorkling venter :)

Siden sist saa har vi stort sett vaert ved havet, siden Etiopia og klimaet
i innlands-kenya daglig straffet oss med svettetokter uten mulighet for
nedkjoeling. Dermed var begeistringen stor da vi slengte oss paa toget i Nairobi
og cruiset ned til Mombasa. Det var nesten ikke en kjeft ombord. forrutenom
en liten klikk bestaaende av en rar og ganske hesselig gammel mann med 4
canadiske jenter paa slep. Denne mannen viste seg aa vaere homeopat-instruktoeren
deres og de var i ferd med aa avslutte en 8 aars (!) homeopatutdannelse og
hadde med denne paadratt seg nesten 1.5mill nok hver i studielaan (!!!!).
Dette syntes vi var svaert fascinerende, saa vi hooket up med gjengen og ble med
til hotellet deres, som viste seg aa vaere dritfresht med svoemmebasseng osv.
Dermed ble det poolside-slaeging i 4-5dager mens vi laerte om denne merkelige
homeopatutanndelsen paa kveldstid. Bl.a fikk vi vite at aids ikke var saa ille,
kuren var rett rundt hjoernet og menneskehetens bevissthet ville bli utvidet da,
og alt hang sammen og tjente en stoerre sak.. Og Mugabe, nei han var underbevisst
blitt blyforgiftet og handlet politiskt deretter. Det var kjempeartig aa hoere
alle jentene kore; "wow, thats amaaazing" hver gang laereren eller vi sa noe hehe.
Husk at denne gjengen hadde brukt 1.5mill og 8aar paa aa bli noe som ikke er
vitenskapelig annerkjent i mesteparten av verden, eller canada for den sags skyld..

Det var imidertidig ikke bare denne gamle fyren som var hesselig i Watamu, plassen viste
seg nemlig aa vaere et populaert tilholdssted for Italienske (sex)turister, bl.a
kunne man se ja, opp til 70aar gamle slitne italienske rosiner som ble vartet opp
av unge freshje kenyanske gutter. Og stranden? den gikk det nesten ikke ann aa vaere paa
da denne var full av unge gutter som hasslet oss naa saa jaaaaevlig, med weed og
snorkeling trips, disse stakkarene var desperate, nesten som i Etiopia.

Dermed var det best aa komme seg vidre, nemlig til Malindi som var et av de definitive
hoeydepunktene paa turen for min del, grunnet glimmrende snorkling, fantastisk strand
og den overhengende muligheten for aa se hvalhai! Sannheten derimot, viste seg aa vaere
gaaanske saa anderledes.. stranda var noe av det verste jeg har sett (langgrunt? aa neei)
hvalhai hadde ingen hoert om og snorklinga, vel.. vi kom oss til slutt av gaarde og det
skulle bare vaere oss to og muligens 2 til, endte opp med 10 brekkekle, men relativt
hyggelige italienerer i en liten baat og ingen av de hadde planer om aa snorkle. Saa etter
masse krangling mellom de og kaptein endte vi opp i en diger clusterfuck av turistbaater
hvor italienske turister laa og plasket som sild i toenne.. Dette var de fantastiske reevene
paa malindi, som folk fra hele verden kom for aa snorkle og dykke ved. Nede i vannet var
det lik null synlighet, ingen farger og mere folk en fisk. kvarter senerer var vi i full fart
paa veg bort derfra. For dette kvarteret hadde jeg kjoept proff snorkle uts til 1000spenn
og et undervannshus til kamerea for 3500spenn som jeg har drasset med meg gjennom halve afrika.
Neste gang skal jeg gjoere litt mer reesearch foer jeg finner paa noe slikt hehe..

Ja, saa vi ble lei av oppskrytte Malinidi temmelig raskt og hev paa en skranglebuss som skulle
ta oss opp kysten til Lamu, ei lita muslimsk oey mellom Kenya og Somalia. Dette gikk som en
droem og paa endeholdeplassen laa baaten og ventet. Her til lands skal alle paa og av samtdidig,
selv om det som regel ikke er fysiskt mulig, saa etter et kvarter med hassardioes hassel, var
vi alle pakket godt sammen i en alt for overlastet liten baat. Dette var koselig og spennede i
ca 5 min, altsaa helt til de foerste boelgene begynte aa slaa over baaten. Makan til slappstick,
du ser boelgen komme og det er ingen ting aa ta seg for med, man kan bare lukke oeynene hehe.
Jeg hadde flaks og satt bak to muslimske kvinner, saa hijabben deres tok for seg meste parten av
sjoesproyten ;)

Paa land ventet det oss naa av det kosligste jeg har sett, en salig blanding av urgamle steinhus,
hijabber og esler frydet synet paa Lamu. Overalt hvor man saa var det noe eksotiskt aa feste blikket
til. Denne oeya hadde ikke biler, saa esler gjorde tok seg av transport, dermed var det lite eksos,
men en salig stank av eselavfoering downtown. Som vanlig sto det en liten gjeng klar for aa hassle
oss da vi steg i land og ikke lenge etter maatte vi regelrett springe etter 4-5 mann som hadde snatchet
sekkene vaare for aa ta oss med til fine guesthouses til rimelig priser osv. 20min med ekstremhassel
senere, kjempet vi oss opp ei lita trapp inne i et av murhusene og her ble vi moett av 2 flaggermus
som jeg saa vidt dodget, da de skulle ned trappa jeg kom svettende opp. Priser og utfluktstilbud
hagglet i luften og etter aa ha sett rommet, ble jeg regelrett dratt opp paa taket for aa se utsikten
og til min store forskrekkelse var det eneste jeg kunne se og hoere, et fuckins svaert militaert herkules
fly som kom rett i mot oss i hundreogsjitfart, i ren refleks satt vi alle paa huk i neste oeyeblikk
mens flyet broelte noe helt voldsomt i det det passerte oss med ikke mange metrene. "whatthefuuu"
var min eneste respons, ingen andre sa noe foer den gamle mannen tok tak i meg og sa "that man, why
are you with that man?" og pekte bort paa en av de som hasslet oss, "i dunno, thought he was with u"
"nonono, hes very dangerous, he smoke that one, u know the heroin and soon, he will offer u that other,
u know the canabiz, an theeen, then he will call the police, and u have biiiig problem" og jeg bare,
"eh, ok, thanx man gonna try to rid of him then" alt dette skjedde paa ca 2min, saa naar hele gjengen
forlot oss etter den gamle mannens tordentale, var hvertfall jeg helt ferdig.

de neste 4 dagene viste Lamu seg fra en bedre side og ble fort en av favorittene her nede. Denne plassen
vil jeg anbefale alle aa dra, eksotiskt, hyggelige folk, liiiiitt av en reagge kultur, fantastisk sjoemat
og ei deilig, stor hvit strand :) I tillegg til dette var i saa heldige at vi traff kanskje den morsomte
karkateren noensinne, "Simba, the one who smokes the elephant shit". Denne herrlige rastakaren hadde en
munndiarre av det sjeldne og 90% var ekstremt morsomt. Sansynligvis maatte han ha sett utrolig mye standup
og memorisert alt, sosialt fyrverkeri uten like og samme kveld som vi traff ham, ble vi invitert "to tha
village" for aa ta en fest. Vi var en fin liten gjeng, 3 israellere (vi ble kjent med i etiopia) meg og
kari og Simba som the sheppard. Alle vi moette paa vegen gjennom byen ble ofre for hans extreme muntlige
utfoldelse og vi kunne ikke gjoere annet enn aa giggle og snubble oss etter.

Vel oppe i landsbyen viste det seg aa vaere fest for real. i sandynene rundt ett lite palmeskur, laa gutta
boys som hadde vaert paa fest siden kvelden i fovegen. Til alt hell ble disse full av begeistring daa jeg
kom med kamera og skroet paa meg bred kompetanse. Alle ville paa tv og fulle intervjuobjekter er altid de
morsomste. Oel, jazztobakk og palmevin floet rundt i denne landsbyen og stemingen blandt folk var derretter.
Etter hvert fikk jeg beskjed om aa filme no greier som var paa gang ved et annet lite palmehus, og her var
det snakk om dansing og synnging over en lav sko og saa kom oeyeblikket alle hadde ventet paa, den sistefoedte
i landsbyen skulle vises fram. Sa kom mor ut med en liten unge med ekstremt vasstrukne oeyner. jeeez for en
stor unge!! var det foerste jeg tenkte, foer jeg skjoente at han var ikke nyfoedt, det vi alle feiret var
omskjaeringen til den lille gutten. Det var tydelig at han hadde graatt mye og det hadde mora ogsaa, da hun
var tydelig foelesesmessig beroert av det hele. "sjitt, hva har vi rotet oss borti naa.." tenkte no jeg og i
neste oeyblikk skulle selvsagt den fulleste av dem alle holde talen til den lille familien. De neste 5 minuttene
var temmelig flaue og helt klart noe av det beste jeg har festet til film. Stemmningen tok seg ytterligere opp
etterhvert og saa dukket djen opp med en cdspiller og et agregat, fantastisk show han satte i gang daa alle
barna i landsbyen samlet seg for a danse. Samtidig senket moerket seg over den utrolige sammenkomsten og i ly
av det begynte enkelte av "the elders" aa bli i overkant fulle og vanskelige, saa da var det bare aa komme seg
hjem. denne kvelden var by far det mest gennuine og artigste vi har opplevd saa langt.

Men jeg er en rastloes sjel, saa etter litt fram og tilbake, bestemte vi oss for aa komme oss soerover igjen,
langt tur og sliten hest heter det vel. Utpaa ettermiddagen var vi igjen i Mombasa, hvor vi fant oss et lite
kryp-inn (med tv!!) downtown. Utpaa gata laa guttene med limflaska og det var tungt aa se hvor unge mange av
disse var. "pleeease help me" hvisket de, mens de kloret seg fast i armer og ben paa oss rike som spradet
nedover gata paa utkikk etter minibanker og gode restauranter. Som en slags troest handlet vi mat for en hundrings
siste kvelden, denne ble det slaassing om, saa vi maatte bare roemme gata.

naa har vi som sagt kommet os til tanzania, akkurat faatt beskjed om aa pelle meg ut av internettcafen pga regeler
jeg ikke skjoenner helt, flyr til pemba i morgen og blir vel uten nett ei uke.

have fun still folkens, saa snakkes vi naar jeg har noe mere juice stuff paa lur =)

DjFrank-e
Bf DJ
Posts: 1028
Joined: 29 Jan 2005 03:04
Location: Oslo

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by DjFrank-e » 18 Mar 2009 15:19

still got the touch!! very nice :)
Her burde det stått noe kult.

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 31 Mar 2009 12:11

Ja folkens, naa er vi trygt tilbake paa fastlandet her i tanzania og gjoer klar litt byraakrati
som maa til for den kommende 50timers togturen. Det stemmer, hele helga blir vi sittende paa toget
paa veg til Lusaka i Zambia, en plass jeg vet ingen ting om, saa det blir spennende..

WEIRD ISLANDISH SUPERSTISHIHS SHIT!

Den siste tiden har vi tilbragt paa the Zanzibarian Archipilago, et par freshe oeyer i det indiske hav.
Som vanlig tok det ikke lange tiden foer tinf begynte aa bli litt merkelig der ute i havgapet.
Kort tid etter forrige brev ble postet, bordet vi et knoett lite propellfly som tok oss med til Pemba,
den mindre kjente oeya som ligger soer for Zanzibar. Paa flyet ble vi kjent med ei fra NY som ogsaa
baedet skikkelig paa new world order-sjit, saa vi ble fort gode venner. Uten plass aa bo inviterte
vi oss med henne til en fancy dykke resort nord paa oeya. her kosta det 45us pr pers paa dorm, men ting
var proft og vi likte plassen og bestemte oss for aa lingre litt. Allerede foerste kvelden rundt langbordet
begynte imidertdig de moerke sidene rundt kyst/oeysamfundet aa komme fram. Vi ble advart mot den dypt fryktede
Papa Bao , demon som vist nok dukket opp i blandt og saa ut som en diger transparang flaggermus hvis jeg
forsto det riktig. Denne ville sa snike seg inn om natten, ta over kvinnen i huset som saa ville vaakne i
transe og saa rape and mutilate the man i huset.. Strengt tatt en ganske kjip aand som de aller fleste lokale
var livredde for. Sist han ble sett var for 2 aar siden og daa maatte alle sove ute i 4 doegn mens folk
lagde saa mye braak som mulig for at ingen skulle sove. Naar Papa Bao dukker opp, saa meldes dette over radion
og massehysteriet oppstaar. Til alt hell dukket han ikke opp mens vi var der.

SUDDENLY I WAS IN A GOD DAMN REPTILE ZOO!

Men selvsagt var det mange andre vesner som dukket opp underveis. dormen vi bodde i delte vi med vaar amerikanske
venninne og et utalt forskjellige innsekter, reptiller og dyr. Foerste kvelden kom den stoerrste rotta jeg har sett innom
en tur, men hedligvis viste det seg aa vaer snakk om en bushbaby og ikke ei ekkel rotte.
Bushbabyer maa vaere verdens soeteste dyr, men dessverre var den ensete jeg fikk naerkontakt med, drept og
misshandlet av 3-4 digre hunder som ogssa bodde der. Like etter at bushbabyn hadde forsvunnet gjennom et hull
i taket, dukket det opp en kjempe-edderkopp ,tett etterfulgt av tiderneds stoerste flygende innsekt. aner ikke
hva det var, men paa stoerrelsen med en spurv var den hvertfall.. Og badet var et kapitell for seg, reneste zoo-
logiske hagen der inne, diiigre kakkerlakker regjerte paa golvet, en evig highway av maur kom opp av sluket i
vasken (i blandt baerende paa digre innsektbein, yyyaiks) og en krabbe holdt til i sluket i dujsen. disse dyrene
saa allle ut til aa vaere i konstant konflikt med hverandre, saa jeg bevittnet flere slagsmaal mellom tusenben,
oegler og alt mulig rart, som regel med doeden til foelge. saa haer var det hvertfall spennede aa gaa paa ramma.
Utenfor var det ikke mindre med dyr, rottene var hedligvis ganske soete, med hvit mage, men det samme kunne nok
ikke sies om kjempeflaggermusene, the flying foxes, som paa stoerrelse med maaker lagde en skikkelig flaffflaff
lyd da de passerte om kveldene.

DINING WITH THE DEVIL

Heldigvis var det ikke bare innsekter vi ble kjent med paa denne merkelige plassen, det bodde jo strengt tatt et
tyvetalls gjester der aa som alle hadde sin sjarm. For min del var flere av de litt out of my league for aa si det
saann, men det hindret meg ikke i aa diskutere geopolitikk og slikt. En av disse viste seg aa vaere FN-arbeider og
jeg er ikke kjempe-fan av den organisasjonen, saa utnyttet sjangsen en kveld til aa faa litt inside info om you know
what.. Saa etter masse obamarama spurte jeg om hva som var greia med at "the banking elite are using the Un as the
framwork for conducting a one world govenrment in the near future" hehe. Som forventet var svaret at "i can hardly
understand the magnitude of such conspoiracytheories, thers no organisation in the wolrd powefull enough to conduct
such a scheme" tydelig indignert fortsatte vi likevel samtalen litt til om hvordan g7 styrer fn og at de er en
udemokratiks org. osv.. Saa i det han begynte aa avslutte samtalen maatte jeg skynde meg aa spoerre, so whats ur
role in th UN? (siden den har 10.000sner av ansatte) hvorpaa han svarte resolutt "I work directly with the Secretary
General" ehhh ok.. Han var raadgiver ovverst i kransekaka, saa dset var jo litt funny.

Det var en annen kar der og som var kjempehyggelig og skikkelig jovial amerikaner. Det var tydelig at denne mannen var
soldat i hele maaten han var paa. Saa etter et par kvleder da vi hanvet paa flaska fikk jeg sjangsen til aa faa hans
version av afghanistan, irak, neoconz osv. Utrolig nok ble han ikke sur av aa hoere mitt syn paa ting, men forfektet
heller at "global problems needs global solutions" og at naa var vi i krig, hvordan det skjedde og hva som har blitt
gjort feil er ikke saa viktig, handle the situation var greia. Etterhvert som smirnovven gikk ned, viste det seg at
han var heller ikke fremmed for at det fantes liv i universe og at de er her og doelger med og saant, men i foelge
ham saa hadde ikke nato noen form for responmechanism for slikt. Dermed maatte jg fortelle om Disclosure project,
hvor folk med den hoeyeste nato klareringen forteller om at ufoer har blitt skutt ned og tatt hand om, missiler har
blitt slaatt av osv. han nikket bare til dette og sa som han ofte gjorde "well, then again, i cant say yes and i cant
say no, thers always several ways to look at things.." Jeg tenke jo saa klart mitt at en vanlig menig ikke har no
saerlig mer peiling enn hvem som helst, saa maatte jo spoerre han aa om hvilkn stilling han egentlig hadde i haeren.
"i work at the nato hq" oi, ok, "so u have cosmic clreance? "yes i do" "but its nothing special really, there are many
people way above me" osv.. snakk om aa vaere ydmyk naar man er oppi systemet der ass! mannen var gjennomfoert kul og
hyggelig og klarte egenhendig for min del aa rette litt paa det frynsete ryktet til nato.

I tillegg til ei russisk filmdirector og bekjente av hu dama til prins harry var det en britte der jeg jabbet mye med
om loest og fast, alt var smooth helt til jeg nevte det orwelianske systemet i uk med cctv camera over alt og statlig
overvaaking osv. "orwellian? thers nothing orwellian about the cctv systems, its completly civilian and the police
do not have access to it" and u r sure about this? "yes, I installed it and helped creating it" sjiiit..
men vi ble ikke uvenner av den grunn, mannen var hyggelig han aa og kunne ettrhvert si at han skulle oenke han kunne
fortelle om hvordan dagens overvaaknigssystmer fungerer innen etteretnigen i uk, men han kunne ikke pga obvious reasons.
Og da jeg spurte om det var sant at echelon utvekslet info til hverandre siden det ikke er lov til aa spionere paa egne
innbyggere, svarte han ganske enkelt, "oh they spy on everyone the want to, they dont care" and most people dont care either
and the ones that do care cant do anything about it and thats the truth"

ja, saa i tillegg til bading, snorkling og god mat i ei ukes tid, ble det sykt mye info aa hente paa denne plassen.
man kan bli paranoid av mindre ;)

Zanzibar ble ganske saa anderledes, da det regnet som et helvette og jeg med min syke kropp maatte tilbringe mestyeparten
av tiden i senga. syk sa du? oh yes...

THE GHEARDIA WAS LONG GONE, BUT THE HELLFIRE WAS WEARING STRONG

lang historie kort, for en del aar siden vaaknet jeg med byller og magesmerter paa et skitten rom i 45c ved elvebredden til
ghanges i varanasi, india. dette var starten paa 2 mnder med konstantemerter, litervis med svetting og byller i ny og ne.
Jeg hadde faatt en aggresiv variant av hellvettesild og curen var at there is no cure. hjemme i norge valgte jeg en deal med
arbeidgiver om aa ta det med ro naar det ble ille, heller enn aa vare trygda. etter halvannet aar slapp det taket, men den
paa foelgende sommern ble jeg stukket av veps, fikk viruset tilbake og ble syk igjken et halvaar foer det gav seg. siden
den gang har jeg ikke tenkt saerlig paa det foer jeg en dag naa nylig vaaknet med great pain.. en snabbtur paa nettet kunne
vise at xtrem varme (chek) ymske innsektbit (chek) og gen. overbelastning (chek) kunne frmakalle dette snikende viruset som
ligger dromant i hosten i aarevis.. dermed har de siste 3 ukene vaert preget av konstante smerter i kjoettet paa sida av buken
og tnkelte dager er det bare senga som fungerer. har kvitta meg med masse stajes for aa faa sekken lettets mulig og haaper bare
at resten av turen blir en smooth joyride, ellers blir jeg vel aa se i trheim om kort tid.
skal teste ut andre medisiner i dag, saa wish me luck! som sist, saa er jeg i ferd med aa bli kasta ut av incafeen, de oppererer
med saann times basis her til lands yaaaawwwnn, saa snakkes ved neste anledning!

untilthen, ha en fin en og se opp for hundedritt under den braanende snoen! =)

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 02 Apr 2009 15:16

jammen fant jeg ikke ei sjappe med litt opplastnings muligheter! dessverre er ikke kamereat til kari her naa, bare pocketsjitn jeg har i tilfelle ufo og saant :) men et lite innblikk gir det vel.

Image
her baeder jeg meg oppgjennom simian mt, haar gaatt naermere 2 mil paa bildet og er klar for aa doe.


Image
familien abduhhla fra vestre hakkadalistan nyter koser seg med schnavvel inni oeran 3


Image
kompisene hoerer paa imortal technique mens vi snegler oss av gaarde i 30kmt me flyktniger i lasten.


Image
en av mange teksniske stopp underveis..

Image
loevemor passer paa maten..

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 07 Apr 2009 16:49

YEES! da har kari blitt frastjaalet pass, minnebrikken med alle bildene, telelinse, ipod, mobil og tja, det meste av verdi egntlig... africa rullz! :e jau, d var lure oss som ville spare en 50lapp paa aa ta 2klasse i stede for 3 klasse paa 50timers togturen fra dar es salam :P

uka her dominieres av david HASSELhoff , grunnet satans mye byraakrati med ambasader, snut, immigarsjon og tjo og hei. vi topper det hele med aa bo i et telt med kunn et pledd som sengetoey og dette er skikkelig herrlig siden tempen synker under 10c om natta og at grunnen er ikke akkurat flat og myk som senga jeg savner saa saart. ting er wacko i Zambien, men prisene er hoeye, saa den neste mnden blir det camping paa oss. men ser ut som at vi faar til ei natt paa 5* paa den sagnomsuste victoria falls hotel i zimbabwe. landet er jo helt tomt for turister grunnet skakkkjoert oekonomi, hemmelig politi og kolera. dermed skal det vaer muligheter for aa faa ned prisen litt paa dette shining-lignede hotellet som forrige helg huset kunn en man, en av la lakers spillerne..
dette blir herrlich! :ma

mer details later hvis jeg overlever den motoriserte hangglidern over vic. falls da. (alt for de beste scenene til dansegulvet :m )

ha en fin en folkens, maa vel hoppe i teltet naa og battle alle innsektene som ogsaa koser seg der inne. :b :mrgreen:

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 28 Apr 2009 17:33

godtfolk!

mygod hvor det har tatt av nerri afriken dens siste uka, kommer en liten update om ville botswana naa, men foerst maa tragiske zimbabwe nevnes, men dere som vil ha action kan selvsagt hoppe ned til siste avsnitt :)

zimbabwe , ja temmelig tragiskt.

Etter et par uker med vestlig standard hva anngaar matutvalg etc i zambia, bestemte vi oss for aa stikke over til zimbabwe for aa sjekke trykket, samt selvfoelgelig se victoria falls, en av de mest spektakulaere synene i verden. fossen som er verdens stoerrste var i aar saa stor som den ikke hadde vaert siden 1958 og dermed litt av et syn, selv om man faktisk ikke saa noen ting naar man sto for naere paa zambisk side. dermed ble det en snartur med helikopter over denne naturgiganten og dermed fikk vi se hvor mye vann det faktisk var snakk om. nede ved selve fossen ble man soekkvaat, men lure meg hadde selvsagt med undervannshus til kamerea og var tilsynelatende den enste som fikk filma noe inni vannsproeyten. fra zimbabwe siden skulle det vistnok vaere enda vakrere, saa vi pakket sekken og gikk over brua som binder sammen de to landene.

etter aa ha sett et par stykker hoppe i strikk ned i juvet fra brua, var det bare aa karre seg sammen og spassere vidre. magesmertene mine grunnet helvettesilden var intense og i tillegg bynte andre merkelig ting aa skje inne i buken. vel framme ved immigrations var det bare aa komme seg paa ramma foerst som sist. det som moette meg der var et stort aapent rom som var flombelagt. sjitt, spruter vannet fra fossen helt inn hit var min foerste tanke, siden det regner bokstavlig talt fra fossen doegent rundt. jeg vasset gjennom rommet ifoert de slitne sandalene mine og fant den ene baasen som var egnet for mine intensjoner. aapnet doera og der sto dassen, ihjaeldretet beyonf reason, mens vann flommet over kantene. det var dette herrlige vannet jeg gikk aa vasset i. dermed var det bare aa roemme bygget og heller komme seg til en ok plass lengre inn i vic falls. en ok plass fant vi, med basseng, bar, restaurant to rodhesian ridgebacks og en gris. enset som manglet var kunder.. etterhvert dukekt det opp to amerikanere og de hadde heller ikke sett noen turister i paa denne freshe plassen. vi hylte opp teltet og tilbragte ei isklad natt utpaa tunet foer vi tok turen til fossen igjen, paa zim-siden. vel og merke er dette muligens den stoerrste turist-atraksjonen i hele afrika og kari og jeg hadde den helt for oss selv. 2-3 andre var paa veg ut naar vi kom inn. de neste 2 timene er ikke mulig aa beskirve, saa skal proeve aa poste noen bilder, uansett, noe av det vakreste jeg har sett noensinne.

bullawayo, ting begynner aa blir ekkelt..

etter en 7timers bussride paa flotte veger soerover gjennom zimbawe, naadde vi bulawayo, landets 2 stoerste by. det foerste som moette oss der var en gruppe paa rundt 200 mennesker som sto med alle eiendelene sine og ventet paa haik ut av landet. disse folkene var bare noen av de rundt 3 millioner menneskekne som har flyktet de site aarene. inne i selve byen var tilstandene helt bizzar. stor flott by med mange hoeyhus, adskilt av store boulevarder, nesten folketomt, og stort sett nedlagte tomme butikker. det hele saa postakopalyktisk ut, som en scene fra i am legend. alle fortau var gjenngrod med gress og traer, parkene var ufremkommelige og man gikk bare aa ventet paa at zombier skulle hoppe ut av de tomme husene. vi fant raskt fram til det eneste backpakker-venlige plassen i byen og fikk paa 10sek halvert prisen da de ikke hadde noen kunder.
etterhvert dukket det opp noen botswanske salgskvinner og disse boed oss paa larver, et tilbud som var uimotstaaelig saa klart.. vi tok vaer vaar digre grub fra skaala og takket hoeffelig for oss hehe.

inne i byen igjen blandt tomme butikkhyller og hvite tiggere traff vi paa en kar som var 4gen. innbygger i landet. denne merkelig skruen hadde trekt ut alle tennerene i kjeften og hadde dermed en merkelig maate og prate paa. han var angivelig den eneste gjennvaerende i slekta si, med all eiendom expropriert, husdyra drept, bilene brent og to av soeskenbarna skutt. denne hermitten av en mann kjempet en innbitt kamp mot fascistsmyndighetene i landet og hadde bl.a faatt seg selv arrestert og saa smuglet en mobil tlf inn i fengslet slik at han kunne filme omstendighetene der inne. disse opptakene leste jeg om i kenya da de vises i en dokumentar du kan google som heter Hellhole.

vi fikk fort nok av denne tragiske plassen, praiet en taxi og tok en dagstur til matopos NP, et av landest store natur undrer. som eneste besoekende den dagen cruiset vi rundt et par timer og saa paa et spekatkulaert landskap, pyntet med hulemalerier som var opp til 25.000aar gamle. ogsaa her, som resten av landet, var det meterhoeyt gress helt inn til vegen og dermed umulig aa se noe wildlife. trodde vi. for plootselig hootselig sto det et gigantisk neshorn midt paa vegn 15m forran bila. det oppsto fort panikk i bilen da sjaafoeren aldri hadde sett et slikt vesen foer og dette var i stand til aa totale bila paa faa sekunder. dermed ble det fort rygging da den begynte aa gaa mot oss. vi overlevde imidertidig dette ogsaa oghev oss paa bussen neste dag langt inn i landet for aa se great zimbawe, de stoerrste ruinene soer for sahara.

paa bussene i dette landet maa man ha taalmodighet. det finnes ingen tidstabell, bussen gaar naar den er full. dessverre var den bare halvfull naar vi satt oss paa, saa 2 gode timer gikk med til aa studere livet paa bussplassen i morgentimene. det var flere som sloss, politi som fanget selgere og masse spektakkel gen.
turen som skulle ta 4 timer tok dermed 8timer og alt dette for aa se noen ruiner. disse var imidertidig svaert saa interessange og igjen var vi de eneste besokende og hadde igjen et av afrikas stoerrste monumenter helt for oss selve hele dagen. som tur var var det regn, graatt og kaldt akkurat den dagen, saa neste gang vi tar bussen 45mil for aa se en ruin skal vi sjekke vaermeldinga.

paa bussen tilbake igjen ble vi kjent med noen damer som skulle til francistown, botswana, altsaa samme destinasjn som oss. saa i stede for aa ta bussen til hovedstasjonen og saa neste buss til francistown, rotet vi oss med disse damene, noe som innebaerte, masse gaaing, ulovlig veksling paa gata, stopping av snutn som heldigvis var full og dermed manglet autoritet, masse styr paa en minibussholdeplass, kari og meg og begge sekkene i forsettet paa enhiace med 20 folk et stykke ut av byen hvor vi haiket i et par timer, nesten uten vann og mat (dvs en maiskolbe og 2 dl vann) vel og merke, helt til bussen vi egnetlig bare kunne tatt kom forbi og vi fikk staa paa denne inn til grensa.. av en eller annen merkelig grunn klarer vi altid aa klebbe til ting slik at alt skjer paa den minst tenkelig konvensjonelle maaten.. det ble dermed 9 dager paa oss i dette tragiske landet, men lover aa komme tilbake, da ting bedrer seg naa som man kan bruke us og rand currency.

BOTSWANA , FRIGGIN AWWWSOOOME MAN!!! =)

i 10 tiden paa kvelden, etter at halve bussen ble sluppet av utenfor byen (de som ikke hadde noen plass aa bo..) ble vi sluppet av midt i byen uten en anelse om hvor vi var. vi havnet fort i en pirat som tok oss til minibank og marang hotel, det fresheste i byen. her satt vi opp teltet og hutret oss gjennom ei ny natt. karen som teltet seiden av oss var en herrlig type fra sveits som hadde syklet gjennom afrika siden 92. egntlig skal man jo ikke ta imot alle raadene til slike hardhauser, men naar han nermest truet oss til aa dra til elephant sands, 5mil nord for nata som i utganspunktet var vaar neste destinasjon, maatte vi bare gjoere det saann. vel framme i nata fikk vi etterhvert plass i en minibuss, eller dvs, det var ikke plass, saa jeg maatte staa i midtgangen med sekkene i fanget omtrent, med ansiktet vendt mot hele bussen. disse folkene var en livlig gjeng , saa i det en av de forsoekte aa hive soeppel ut av ruta som vi har sett saa mange ganger her nede, naermest klikket hele bussen og kjeftet paa ham og kjoerte meldinger. dette utviklet seg til reneste cosbyshow paa syre, med 4 ivrige mannfolk som sto oppreist og kauket og alle damene som satt rundt om kring slengte seg paa og kjoerte han fyren som hadde proevd aa forsoeple vegen. vi skulle imidertifg ikke saa langt og 40min stoppet vi in the middle of nowhere, der sveitsern hadde sagt at vi bare kunne spasere de siste 2kilometrene inn til campen. hele bussen ble i sjokk og vanntro da de fikk hoere dette, u can t walk there, its lions and elephants, u could get killed, its to dangerous, var noe av de siste vi hoerte foer bussen forsvant oppgjennom landevegn.

vi foelte oss ganske dumme og smaaredde der vi sto, ved skiltet som laa paa bakken etter et ublidt moete med en av de, ja faktisk 60.000 elefantene som bodde i omraadet.. skal vi gaa likevel? eller sette opp teltet her? vente paa skyss? faa skyss tilbake? heldigvis trengte vi ikke aa baede mer enn 5min foer det kom en bil og svingte av. hey, can we pls get a lift with u guys? certainly, get in! vi hadde blitt plukket opp av tiderned hyggligst folk,en gjeng med soerafrikanere paa weekend ferie. i neste oyeblikk, foer vi hadde rukket aa presentere oss, kom en diger elefant i fult firsprang mot bilen, alle hylte i kor mens sjaafoeren klemte pedalen i baann. sjitt for et rush, vi hadde kommet til elefant sands...

denne plassen var noe for seg selv, her hadde de rett og slett satt opp en luxerioes xtrema camping lodge, like ved et vannhull hvor disse monstrene av noen elefanter kom og forsynte seg daglig, slik at man bare kunne sitte med paraplydrinken i haanden og see paa. dette var kjempeartig og koselig da de sto bare 30-100m unna rundt vannhullet og ikke enset oss som satt aa saa paa. selvsagt hadde vi ikke raad til noen safarilodge her heller og begynte aa se etter enhoevelig plass til teltet vaart. vi fant for en decent plass under et tre litt i utkanten av leiren. fresht tenkte jeg, rart at ingen har tatt denne plassen! slitne som vi var kroep vi ned i soveposene i 8 tiden og sovnet umiddelbart i det lille og etterhvert ganske saa hjemmekoselige teltet vaart.

MEN. . mathias, ka , kaa e lyden der??!!!! ka sjer, SLAFS, GRUNCH, BURP, plutsleig laa jeg vaaken i et mareritt i bekkmoerket, det hoertes ut som vi var i ferd med aa bli spist av et monster, teltet ristet og greiner og kvaster drysset ned over oss. hva faen, ikke en loeve like utenfor!!!! det var fult alvor, det var moerkt og lydene var helt forferdelige... skjelvende av skrekk fikk vi lirket opp luftekanalen litt for aa titte ut, det var ingenting der, bare noen stjerner i det fjerne. helt til nattsynet forbedret seg.. der 2 unna den tynne teltduken, sto et monster av en elefant og forysnte seg grovt av treet vi campet under. jeg var sikker paa at vaar siste time var kommet da jeg saa silluetten av dette beistet mot stjernene. hva gjoer vi naa?? ikke gaa ut av teltet var det foerste jeg tenkte, da vi da kanskkje virker truende og ikke lag eneste lyd da elefanter har ektremt god hoersel. dermed ble vi liggende tett sammen i hjoernet av teltet, bokstavlig talt hyperventilerende mens marerittet fortsatte uavbrutt. det ble tanker til baade gud og alle der hjemme mens vi ventet paa at han skulle traakke gjennom teltet. etterhvert fikk jeg fisket fram kameraet og fikk fanget 5min av denne utvilsomt mest dramatiske episoden i livene vaare. i det kassetten tok slutt, turte jeg ikke aa bytte, pga av lyden , saa vi ble liggende i enda 15 min foer ei bil kom kjoerende og vi til alt hell hoerte #holy f###ck look at that, its about to eat the our tent!! naboene hadde kommet (teltet som sto like ved) og vi benyttet sjangsen til aa smette oss ut av teltet ogg bort til bilen som vi hadde tenkt aa slenge oss inn i. saa der ble vi staaende og se paa at beistet raserte hele tret, halve var brekt av og laa rett bak teltet vaart (halvmeter serioest). til slutt saa ga den seg og forsvant in i moerket. de nye naboene vaare snakket oss ned og hjalp oss med aa flyttet teltet bort til bilen. saa var det bare aa legge seg igjen etter en liten whisky foer vi igjen laa saarbare og haapet at soevene skulle ta oss foer doeden.

neste morgen var det opp 0700 og teltet ble pakket paa null komma nix, vi hadde faatt nok adrenalin for ei bra stund. fortsatt oppskaket paa veg in i restauranten traff vi soerafrikanerne fra i gaar og i neste oeyeblikk var vi paa veg nordover i den utrolig freshe minibussen deres. alt ordner seg! vegen opp til kasene var et reneste zoo, med dusinvis av elefanter, giraffer og gud vet hva slags antiloper, pluss en mange meter lang slange som hoppet mot bila da jeg ba dem om aa stoppe for et bilde. det ble klampen i baand, slangene bruker nemligen aa hoppe oppunder bila for aa saa sette seg fast i lufte annlegget. igjen ble det hyling i kor :)

vi ble med dit de skulle og endte dermed opp paa nok en luxury resort, denne gangen paa levebredden til Choebe som ogsaa er paa sitt stoerste paa mange 10aar. vi fant en fin plass til teltet, slengte fra oss sekkene og gikk ned til vannkanten 20m unna. det foerste som moette oss der var en gedigen flodhest som tok seg bryet med aa snu seg for aa saa stirre oss rett i oeyne. kari var tilbake ved teltet paa 1sek og jeg hakk i hael. denne plassen var wild!. borte ved poolen laa ei krokodille og koste seg i sola, utenfor gitteret heldigvis og paa stiene mellom camsiten og bassenget vandret worthogs, ekorn og aper an mass. om natta ble vi holdt vaakne av flodhesten som laa nede paa elvebanken og gryntet natta lang.

flodhester og krokodiller er farlige dyr, saa det henger xtreme caution skilt over alt. hedligvis holder de seg ved elvebredden, men tidligere i dag kom det en annen farlig gjest paa besoek.. i det vi kom tilbake fra butikken sto den nye kompisen vaar og en av vaktene ved teltene vaare og tittet opp i greinene. der gikk ekornene bananas og noe var i ferde. neste oeyblikk fikk ogsaa vi se hva som foregikk, en 2meters black mamba hang like over hodne vaare og tilbrakte den neste halvtimen like over teltene vaare. til slutt forsvant den heldigvis og jeg satt igjen med reneste national geographics opptak, i tillegg til balirwitchelefant fra kvelden foer :)

yes folkens, det har vaert mere adrenalin de siste timene enn hele turen tilsammen omtrent. dessverre er det full flom paa andre siden av elva, altsaa namibia, saa vi maa ned til nata igjen og krysse landet ved kalahari oerkeen i stede. flere dramatiske episoder ligger like rundt hjoernet, saa stay tuned og gled dere til filmkveld som faar animalpalnet til aa bli a walk in the park ;)

ha en elephantastic vaar, ses om ganske noeyaktig 1 mnd
(hvis vi alle overlever griseinflunoian da hurrhurr)

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 20 May 2009 17:56

jaja, hva kan man si, plutselig er turen over og vi skal hjem igjen.. naa er det bare timer igjen... :shock:
skal oppsumere siste mnden foerst , dvs nevne et par highlights, men foerst kan dere faa hoere hvordan man faar en godnatts soevn (og god matlyst) i cape town!

A. bo paa en dorm.
B. ligg vaaken til det kommer inn en foillkall som ummiddelbart begynner aa snorke.
C. hoer paa snorking i 2timer foer man plutselig vaakner av romstrering og seng som rister.
D. faa oeye paa en dude som sleepwalker rundt i rommet, vekk denne og si "dude are u ok?" for aa saa faa bekreftet "im cool, im cool"
E. vis vedkommede veien ut av rommet (hvis det er dette han oensker) og legg deg tilbake for aa slappe av.
F. vaakne braatt igjen av den sure, stramme eimen av bloet avfoering som fyller det lille rommet.
G. ignorer, foroesk aa sovne.
H. iakta en person som pakker sekken i hui og hast i det han oppdager sin egen avfoering all over the place.
I . klag til the staff og finn ut at eget rom koster hele 25kr mer og har gjort det hele tiden......
:P

BACK TO BOTSWANA

like a grim memory form the past, botswana still haunts my dreams. etter ei uke med xtrema camping blandt afrikas ville dyr, hadde jeg fortssatt en stor trang til aa ta en dagstur i Komoro, dvs en tradisjonel baat som er hugg ut av et tre, hvor to turister sitter forran med kamerea og "the poler" staar bak med en diger kjepp og styrer skuta. det gikk rykter om billige slike turer, hvis man dro utenfor allfar veg langt oppe i the panhalde delta, en bi-seksjon avselve okawango delta som vi ikke hadde raad til aa besoeke. det tok et par dager aa komme seg dit og til slutt ble vi staaende ved et elveleie hvor "det bare var aa haike de siste timene" for aa komme seg i maal.
med sola midt paa himmelen og ingen skygge, utviklet dette seg til et langdroeyt ventehellvette, da ingen var interessert i aa ha oss med i bilen, sort sett pga plassmangel. men lykken staar den kjekke bi, saa etter 4timer fikk vi skyss, i hele 10min foer vi fikk stoppet den stappfulle sjanglete hiacen, foeren var nemmelig dritafull, no vi kjedelige vestlige ofte baeder paa. et par sure kommentarer senere sto vi forlatt paa landevegen hvor vi soekte tilflukt fra solen under et tre. barna i omraadet oppdaget oss rakst og kom for aa faa sjokloade, ta paa haaret vaart, som i midt tilfelle var "like a cat" og en av guttene fisket en camelon ut av buskene som var ganske kul.
vi fikk et par hyggelige timer sammen med mye "no, we dont have any money or sweets" foer det til slutt stoppet en bil. vi fikk klemt oss inn blandt folk og fe bakpaa lasteplanet og suste umiddelbart av gaarde inn mot Seronga, den lille landsbyen med de billige komoroturene. jeg var imidertidg fortsatt irritert paa et par soerafrikanere med campingjeep som bare suste forbi uten aa stoppe, men var uansett glad for at vi kunne komme oss av gaarde foer det ble moerkt og med alt det det innebaerer..

et par timer senere kom vi fram og oi for en flott overaskelse det var aa se de to soerafrikaneren sitte der som de eneste gjestene utnom oss. vred som vi var, valgte vi aa ikke ta kontakt og fant et lite tre vi kunne sette opp det stusselige teltet vaar ved. en gammel gubbe som var den eneste andre personen der, lagde et koselig lite baal til oss som vi kunne slenge paa hermetikkboksene vaar med hendholsvis chakalaka og tunfisk. dette luksus maaltidet skyldte vi ned med idodin-behandlet springvann som smaker ca samme som de i avloepet paa pirbadet.
vi hadde virkelig kommet oss off the grid, vi var midt i skauen, null stroem eller fiks fakserier og kunn beksyttet av en gammel mann som naa satt og sov i stolen sin. det saa koselig ut der borte ved campingbilen til soerafrikanerene, men jeg insisterte paa aa vaere bitter denne kvelden. alt var egentlig ganske koselig helt til vi plutselig hoerte "mmmmhhhhgrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr......" en voldsom knurre-lyd fikk alt til aa bli stille utenom pulsen.
"sjitt, det der maa ha vaert en loeve!" 2 sek. senere laa vi i teltet, klar til fistfight med jungelens konge.
slitne vaaknet vi likevel opp neste dag og fikk ettervaert litt orientering om den fantastiske soontocome komoroturen vi hadde brukt dager paa aa naa. 15us pr pers som vi hadde raad til var imidertid i fjor, naa kostet det 107us for en dagstur...........sjit! vi maa paa mokorotur likevel, det blir sikkert kult.

MOKOROTUR I BOTSWANA, INTENS BAEDING, NOT FOR THE FAINTHEARTED (doh!)

det hele startet saa vakkert. kari var snill og ofret the front seat til meg, kamereamannen og 'the poler' med sin behagelige stemme fortalte litt om fuglene vi saa mens vi gled lydloest gjennom det aapnet vannet. det var bare aa rigge seg til og kose seg, for dette var virkelig droemmen. foereloepig i alle fall. 'the poler' hadde nemlig andre planer for oss og satte etterhvert kursen inn i det tykke sivet. dette var ganske spennede foerts, for sivet var heoyere enn oss og all mulige slags beist kunne naarrsomhelst sprette fram. i min irrasjonele verden var det akkurat det jeg haapet paa og, men i blandt har ting en tendens til aa bli litt anderledes enn tiltenkt...
det var lite dyreliv aa skryte av uti sivjungelen, men det var foert og fremst paa macro-planet. paa micro-planet derimot... der yret det av liv. dessverre er det en ting jeg har problemer med og det er saaklart edderkopper. lidelsen var derrmed et faktum da det viste seg at disse smaa krypene regjerte sivlandskapet vi kjempet oss gjennom. de satt paa vaer en eneste siv og alt for alt for mange havnet i baaten og paa meg som satt forran. hylinga mi ble hoert over hele elvedeltaet, da spessielt kanskje naar stoerrelsen paa edderkoppene kom opp i voksen-mennekse-haand stoerrelsen. eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeiiiiiiiik, naaaaaaeeeeeei, ae vil hjaeeeeeeemm klinget gjennom landskapet etter hvert som den lille baaten ble mer og mer full av digre, heslige edderkopper, pinne dyr og litt artige forsker. det vaerste var naar man strkete seg litt opp for aa se at sivet ikke sluttet anytime soon. 2 timer og flere hundre hesselige edderkopper senere kom vi fram til ei lita oey hvor jeg var snar til aa komme meg i land. 'the polers' forsikring om at 'most of them are not dangerous' hadde ikke hjulpet og jeg var i en slags sjokktilstand, velvitende om at vi maatte gjennom sivet for aa komme oss hjem igjen og.
gentleman som jeg er ofret jeg denne gangen 'forsetet' til kari som har mere angst for elefanter, slanger og flodhester som utgjorde resten av dyrellivet i sivet. det ble dessverre ikke mindre hylig av den grunn og marrerittet fortsatte, det eneste som manglet var en skikkelig tropisk storm og denne kom selvsagt, saa etter hvert maatte vi ut av baaten og dytte den gjennom sivet som stappfult av kryp. blemmer og saar fra alle edderkoppbittene begynte aa komme fram paa overarmene, samtidig som vi kjempet oss av gaarde med et kullsvart tordensky hakk i hael. paa et tidspunkt ble det imidertig braatt stopp da vi hoerte et voldosmt plask i sivet paa venstre side. 'sjitt, det er vel ikke en av de opptill 6meter og 2tonn tunge krokodillene duden snakket om tidigere?!" foer jeg rakk aa spoerre, kunne poleren si "splash of unknown origin on the left side, elephant on the right side" jeeeez, i det jeg forsiktig roeyste meg opp kunne jge konstantere endiger elefant som ploget seg gjennom sivet 100-150m unna. dette var et flott syn, men vi maatte komme oss av gaarde for aa ikke bli tatt av stormen som fortsatt var faretruende naere. men i maal kom vi, hylende glad og entusiastisk over aa vaere ute av edderkoppenses rike, bestemte vi oss for aa ikke klage paa at turen ble kortet ned med et par timer.
4timer med sammenhengende baeding fikk holde for denne gangen.

den forferdelig stormen kom heldigvis ikke i tide for aa ta oss ute i baaten, men naar vi kom tilbake til campen var det bare kari, meg og de tre hundene som bodde der igjen. soerafrikanerne hadde reist og staffet hadde gaatt hjem. etter hvert dukket den gamle gubben av ei nattvakt opp. han sovnet fort i stolen sin. det ble tid for mere hermetikk direkte paa baal, livsyntelsen var til aa ta og foele paa. men stormen som vi trodde var long gone var paa retur. etter en times tid med intens torden og lyning (som jeg overivrig filmet) satte tideners regnskur inn og de mange lynene lyste opp hele plassen i bekkmoerket. det stusselige med trofaste teltet vaart, beviste seg snart aa ikke vaere vanntett og det er jo iengeting som aa ligge i et klissvaatt telt mens tordnenet herjer utenfor duken.
neste dag var vi klare til aa dra og etter litt venting fikk vi plass om bord skranglebussen som ikke manglet passasjerer, men et par vitale deler som f.eks vindu. 3-4timer senere, paa den andre siden av elva fikk jeg for meg at vi kunne like godt gaa til namibia, siden der ikke var naa buss. lurt!...

NAMIBIA - A MIXED BAG
igjen var solen sterkere en mann skulle tru og vegen lengre enn man kanskje hadde haapet paa. et par kyr som kom mot oss var hvertfallhyggelige nok til aa gjoere oss oppmerksom paa nok en black mamba som laa ved vegbanen og kveilet seg. denne er styggfarlig og raskere enn et menneske, saa det ble ingen tid til bilde.

vel framme paa grensa kom vi ramlende inn og customs viste sterk medynk og ga oss ei flaske vann, for aa saa regel rett tvinge to namibiere til aa ts oss med i den freshe bilen sin. dette var flotte greier, for grunnet daarlig research fra min side saa viste det seg at det foerste man moeter i namibia er en nasjonalpark, stappfull av dyr. der er det saaklart ikke saft for to blekansikter aa spankulere rundt, saa det var stor stas aa se boeffler, zebra og antiloper fra bilvinduet. etterhvert dukket skiltet til den plassen vi hadde tenkt oss opp og den nye kompisen vaar kjoerte oss likegodt helt fram. vi var med andre ord skikkelig paa grooven og i nytt land og greier.

NGEPI CAMP -dit boer alle dra, omgz!
De tunge sekkene havnet fort paa gulvet ved resepsjonen paa ngepi camp og 2 kalde oel sto og ventet ved baren. en utrolig hyggelig betjening kom med litt info og tilboed oss en skikkelig nice campingspot mens vi slukket toersten med iskald windhoeck. denne plassen var et paradis! i 15aar hadde eieren drevet denne plassen, nonprofit, med miljoet og aandelighet i hovedfokus. situert paa zambezis bredde og dekorert med mektige afrikanske masker i traerne og nok kunst og detaljer til aa mette synet. midt oppi stillheten kjempet fuglekvitter og flodhest-rauting om oppmerksomheten, men det var stillheten man foelte mest. utpaa kvelden ble det servert kudu-steik for de som liker slikt og flere og flere gjester dukket opp fra trehyttene sine for aa dele drinker og skroener i baren. etterhvert som vi ble kjent med selve eieren av plassen begynte ting aa bli virkelig spennede. de to neste dagene gikk dermed med til aa diskutere 2012, new world order, sjelens livsloep og ja stort sett alle temaene vi har vaert innom paa stoeff if ju ar toeff traaden. for min del var dette en virkelig hoeydare.

NAMIBIA IN GENERAL
det var svaert vemodig aa forlate dette lille paradiset langt oppe paa caprivi-stripen, men vi hadde jo saa mye aa se i namibia gen. foer cape town og saa norge ventet. effektive som vi var fikk vi ordent med med dyr crejsy-transport hele vegen ned til grotfontein paa en dag. forutenom verdens stoerrste meteoritt hadde ikke denne vegstripa mye aa by paa og da heller ikke noe ledig rom til overkommelig pris. men hyggelige folk ordnet med ei seng i et privathus ved utkanten av byen. dette var litt ackward, men veldig hyggelig. ikke minst var det delig aa ligge i ei seng under tak til og med etter halvannen maaned i telt.

hele landet er nesten ufremkommelig uten bil, der gaar noen busser mellom byene, men det som er verdt aa se er langt uten for all far veg. dermed dro vi til kysten foraa fly med ballong som jeg hadde sett saa vedlig fram til. transporten foregikk paa den meste tungvindte maaten tenkes kan og det ble dermed kvled foer vi kom fram til swakopmundt, et tyskt lite hellvette, omkranset av oerken paa den ene siden og atlanterhavet paa den andre.
taaka laa tykt over byen og det var ingen folk i gatene. vi var like forrundret som heidi i alpene da hun sikkert saa den merkelige tyske bykulturen for foerste gang. i en times tid ble vi gaaende rundt i denne spoekelsesbyen til vi slutt fant en drom til 130kr pr pers. sweindyrt. vi havnet i godt selskap paa denne dormen og neste dag var detkalrt for ballong som skulle skoste under 1000lappen. neida. 2700kr pr stk. ble ikke naa ballongtur nei for aa si det saann. men verdens stoerrste krystallcluster hadde de og denne var med sine 14tonn et imponerende syn i ca 5 min. her var det ingenting aa hente, vi var i en tysk by, fylt av poelsespisende tyskere, midt i afrika. det ble foerste buss til windhoeck, hovedstaden, en enda tyskere by med mange flere tyskere, hvor boerworsthen tytet ut av de bjeffende tyske munnene.
takk gud for at hitler ikke vant krigen var min foerste tanke. no, lets get outa here!

CAPE TOWN..
den 20timer lange bussturen til siste kapitelt i dette lille eventyret gikk greit, med fresh buss og asfaltveger var det tilogmed mulig aa sove litt undervegs. tankene gikk til bussturene i etiopia, med stoev, risting, stirring og oppkast, lastebilen som sneglet seg gjennom det islamistiske norkenya, pickuppene og minibussene i zimbawe.
det var slutt paa alt slikt naa og i det hoeyhusene i capetown central dukket opp i horisonten innsaa jeg at det var ingen veg tilbake. vi var i europa naa, med flere hvite enn svarte i bybildet, motebutikker og gorumet restauranter laa side om side mens house musikken pumet ut fra de mange trendy barene i longstreet.
igjen var vi inne i maskinen, sakte men sikkert ble jeg opptatt av hvilke klaer jeg hadde paa meg, nudler og hermetikk var uaktuelt og visakortet fikk endelig kjoert seg igjen.. vi var kommet til vegs ende og blitt muligens enda mere kulturelt forrvirret enn foer. hav naa? jobb, rutiner, regniger, tv, forventinger og paes? eeeiiiiiiiiiik!

slitne og mettet paa inntrykk var det bare aa innse realiteten.
-man kommer seg ikke unna maskinen.

THATS ALL FOLKS! :P takk for oppmerksomheten, dukker vel opp bilder og film etterhvert :roll:

Linn-Kristin
Posts: 69
Joined: 14 Jun 2008 16:25
Location: Trondheim

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by Linn-Kristin » 03 Jun 2009 23:22

oææææo!!! syyyyyyykest.... gleda mæ viiiiillt t å se filmene... spess elefanten og teltet... myyyy føkkings god... helt vantittig... im lost for words....:D
-LinnKi-

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 05 Jun 2009 13:01

Linn-Kristin wrote:oææææo!!! syyyyyyykest.... gleda mæ viiiiillt t å se filmene... spess elefanten og teltet... myyyy føkkings god... helt vantittig... im lost for words....:D

there u go linnK, our moment of fear - botswana : http://www.youtube.com/watch?v=SmI5DhlEaIg :P

lightbeing
Romvaesn
Posts: 314
Joined: 01 Aug 2006 21:22
Location: bøgda i gnore

Re: din personlige afrika korenspondent

Post by lightbeing » 08 Jun 2009 13:19

random dyreliv i hdv med je haugfos mix http://www.youtube.com/watch?v=RwYxd1TAg2U husk å c i hd!

simian mountains, ethiopia med samme mixen http://www.youtube.com/watch?v=zbwtcXXvdXk

blairwitch elephant, kutta ned til 2,5min (forrigen fjerna æ) http://www.youtube.com/watch?v=cttiXbYsoV4

enjoy , more to come :P

Post Reply